Strikking føles gammelt. Mange tror vi har strikket her i landet siden vikingtiden. Det har vi ikke. Teknikken er yngre enn de fleste tror, og historien har flere overraskelser enn jeg visste om før jeg begynte å lete.
De eldste sokkene
Den eldste strikken vi kjenner er sokker fra Egypt, datert til rundt år 1000. De er strikket i bomull, ikke ull, i indigo og hvitt med geometriske mønstre, og strikket rundt fra tuppen og opp. Noen har hæl som krever vrange masker.
Sokkene er så fint laget at teknikken må ha vært i bruk lenge før. Det vi ikke har, er spor av det. Tekstiler råtner, og strikkepinner ligner på hvilke som helst pinner når de graves opp.
Eldre plagg som ser strikket ut, er ofte nålebundet. Nålebinding lages med én nål og korte tråder, og masken ligner strikk så mye at funn har blitt forvekslet med hverandre i mange år. Det er nålebinding vikingene kjente til.
Til Europa gjennom Spania
De tidligste strikkede plaggene i Europa ble laget av muslimske strikkere som jobbet for de kristne kongefamiliene i Spania. I graven til prins Fernando de la Cerda, som døde i 1275, lå et putetrekk strikket i silke, med mønster og arabisk skrift strikket inn langs kantene.
Visste du at …
putetrekket fra 1270-tallet har rundt 80 masker på 10 cm? Mange av mine gensere i mohair har 12 masker på 10 cm. Det betyr nesten sju ganger så mange masker i bredden.
Kilde: Richard Rutt, A History of Hand Knitting (1987), gjengitt hos Ravelry.
Madonnaen med fire pinner
Rundt år 1400 malte Mester Bertram en altertavle til et kloster i Buxtehude, nær Hamburg. På ett av feltene sitter Maria og strikker. Hun bruker fire strømpepinner og strikker et plagg rundt, med samstrikken i ett stykke. Tavlen henger i dag i Hamburger Kunsthalle, og den er et av de tydeligste bildene vi har av hvordan det ble strikket for over 600 år siden.
Strikking var et mannsyrke
I middelalderens Europa ble strikking organisert i laug. Det betydde profesjonelle håndverkere, og det betydde menn. At strikking ble noe kvinner gjorde hjemme, kom senere.
Dronningen som sa nei
I 1589 bygde William Lee, fra en landsby utenfor Nottingham, den første strikkemaskinen. Han viste den til dronning Elizabeth I og ba om patent. Hun sa nei. Hun var redd maskinen skulle ta arbeidet fra alle som levde av å strikke for hånd.
Lee forbedret maskinen så den kunne strikke silke, men fikk avslag igjen. Han flyttet til Frankrike med maskinene sine og døde der rundt 1614, uten å ha fått det til å lønne seg. Det var andre som bygde videre på oppfinnelsen. Prinsippet i maskinen hans brukes fortsatt.
Det finnes også en historie om at Lee laget maskinen fordi kvinnen han var forelsket i, brydde seg mer om strikketøyet enn om ham. Den er nok en legende, men den er for god til å la være å fortelle.
Strikking i Norge
De eldste strikkerestene i Norge er funnet under Finnegården i Bergen, og havnet trolig i jorda en gang mellom 1476 og 1525. I en brønn på Steinviksholmen utenfor Trondheim er det funnet en strikket lue fra første halvdel av 1500-tallet. Plaggene var nok importert.
Den første skriftlige kilden er en rettssak om trolldom i Bergen i 1634. Strikkingen er en bisak i saken, men den viser at teknikken var kjent.
På 1600-tallet ble det importert nattrøyer, strikket i silke på tynne pinner. Navnet lurer: de var ikke til bruk om natten, men eksklusive plagg for de rikeste, brukt om dagen. Noen av dem har en åttebladet stjerne strikket i vrange masker på rett bunn. Den samme stjernen går igjen i norsk strikk og ble senere kalt selburose.
Samtidig ble strikking brukt mot fattigdom. Det ble undervist på tukthus og institusjoner for fattige og foreldreløse, og slik spredte teknikken seg.
Strikking ble likevel ikke vanlig i Norge før i siste halvdel av 1800-tallet, og det store oppsvinget kom i mellomkrigstiden. Selve ordet strikke kom inn i språket fra tysk.
Søndagen i Selbu
I 1857 gikk Marit Emstad og søsteren hennes til kirken i Selbu med mønstrede votter de hadde strikket selv. De andre kvinnene la merke til dem, og etter hvert strikket hele bygda. Selbuvotter ble en viktig inntekt for mange kvinner, og ble solgt langt utenfor Norge.
Under andre verdenskrig strikket noen kongeemblemet inn i selbuvottene, som et stille tegn på hvor de sto. I 2014 kom verdens største selbuvott i Guinness rekordbok: 237 cm lang.
Strikketøyet som skjulte koder
Under første verdenskrig strikket folk på hjemmefronten sokker, luer og skjerf til soldatene i skyttergravene. Under andre verdenskrig ble strikketøyet også brukt som dekke.
Phyllis Latour var 23 år da hun hoppet i fallskjerm over det okkuperte Normandie i mai 1944, som agent for britiske SOE. Hun syklet rundt, så ut som en ung jente fra landet, og hadde alltid med seg strikketøy. Kodene hun brukte til radiomeldingene, rundt 2000 av dem, sto på en bit silke. Hun viklet silken rundt en strikkepinne og stakk den inn i en flat skolisse som hun brukte til å sette opp håret. Hun ble stoppet og ransaket flere ganger, men kodene ble aldri funnet. Hun døde i 2023, 102 år gammel.
Genseren alle kjenner
Marius-genseren ble tegnet av Unn Søiland i 1953 og kom ut som oppskrift fra Sandnes Uldvarefabrik året etter. Den er oppkalt etter Marius Eriksen, jagerflyger, alpinist og skuespiller, som sto på forsiden av oppskriften. Han hadde den på seg i filmen Troll i ord fra 1954, og etter det ville alle ha en.
Mønsteret bygger på setesdalsgenseren, men der den gamle genseren brukte sauens naturfarger, ble Marius strikket i rødt, hvitt og blått. Det er Norges mestselgende strikkemønster gjennom tidene. Hvem som egentlig tegnet det først, har vært omstridt: Marius Eriksens mor har også blitt nevnt, og familiene er ikke enige.
Garnet med en by i navnet
Mohair kommer fra angorageita, og geita har navnet sitt etter byen Ankara i Tyrkia, som het Angora på europeiske språk fram til 1930. Det forvirrende er at garnet vi kaller angora, kommer fra en kanin, ikke fra geita. Mohair er geit, angora er kanin.
Mohair er det garnet jeg har strikket mest i, og det jeg kommer tilbake til. Sky High Blue er en av genserne mine i mohair.
Fra luksus til hverdag
Det som en gang var silke på tynne pinner for de rikeste, ble strømper og votter for alle, og så gensere. I dag strikker nesten halvparten av norske kvinner. Mye av det vi har på oss er strikket på maskin, med samme prinsipp som William Lee fikk nei til.
Vil du lære å strikke selv, eller friske opp en teknikk, finner du alt gratis i Knittipedia. Og hvis du lurer på hvorfor strikking gjør deg rolig, har jeg skrevet om det i Hjernehelse og strikking.
Kilder: Store norske leksikon: Strikkingens historie, Store norske leksikon: Strikking, OsloMet, Norsk Folkemuseum, Wikipedia: History of knitting, Knitty, Loopholes, History of Information, Wikipedia: Marit Emstad, Visit Norway, Threads Magazine, Store norske leksikon: Unn Søiland Dale, DigitaltMuseum, Wikipedia: Mariusgenser og Wikipedia: Angora goat.
Anne-Turid <3