Det finnes en kjole fra syttitallet som fortsatt henger hel. En del av den er blitt en jakke.
Detaljene i denne jakken er hentet fra en 70-tallskjole som tilhørte mammaen til bestevenninnen min, Trude. Jeg arvet den.
Det vanlige når man lager om et gammelt plagg, er at det gamle plagget forsvinner. Man klipper det opp, og så finnes det ikke lenger.
Slik gikk det ikke her. Kjolen lever ennå. Det var bare den nederste raden som ble tatt — og den ble til lommefôr og passepoilerte detaljer på jakken.
En passepoal er den smale, skarpe kanten rundt en lomme eller en åpning. Den er liten, den tar tid, og den er det første øyet stopper ved når resten av plagget er rolig. At den er sydd i stoff fra en femti år gammel kjole, ser ingen — men den som har jakken på, vet det.
Lommefôret er enda mer skjult. Det er ikke synlig én eneste gang plagget er i bruk. Det er likevel den delen jeg er mest glad for, fordi det er der hånden havner.
Resten er strikk: puffermer, innsvinget passform, ull på pinne 7. Merket nybegynner pluss.
Vil du gjøre det samme, trenger du ikke arve noe. En skjorte du ikke bruker lenger holder — det er kontrasten mellom strikk og vevd stoff som gjør det, ikke stoffets alder.
Om å ta vare på noe gammelt
En gammel skatt trenger ikke ligge i en eske for å bli bevart. Den kan brukes videre.
En kjole som henger urørt i femti år, blir bevart som stoff. En kjole du låner én rad fra, blir bevart som historie — noen spør hvor den kanten kommer fra, og da fortelles den på nytt. Kjolen står fremdeles hel i skapet, og samtidig går den rundt på en jakke.
Har du noe slikt hjemme — et plagg etter noen, et stoff du ikke får deg til å klippe i — er dette veien. Ta lite. Ta den delen ingen ser at mangler. Da har du begge deler: plagget som var, og plagget som er.
Nybegynner pluss · pinne 7 · ull · puffermer og redesign-detaljer