Forespørselen kom fra Marie Olsson Nylander: et skjørt med høyt liv og vidde. Jeg tegnet en kjole i flere fargeveier for å prøve ut idéen, med én detalj som gikk igjen i alle versjonene — en stram linning over hoften, og under den en vidde som falt i bølger mot gulvet.
Jeg tok den ene delen av skissen og lot resten ligge. Halsen, ermene, fargefeltene øverst — det var linja over hoften som bar hele idéen, og et skjørt kunne bære den alene.
Garnet kom først: en rustrød mohair, en bleik rosa i samme kvalitet, og en fløyelsmyk chenille til linningen. Prøvelapper i flere numre ble strikket før kombinasjonen satt — én der gulltråd og burgunder møttes i rødfargen uten fast mønster, meret snarere enn stripet.
Konstruksjonen falt på plass som en rytme: linning i rillestrikk, stram rundt livet, så felt etter felt nedover — Kyss, Pudder, Dus Valmue, det melerte gullfeltet, Pudder og Kyss igjen. Siste omgang før fløyelskanten strikkes med dobbel tråd, som en list mellom mohairen og fløyelen.
Skjørtet endte i to lengder. RED - Mini stopper ved 54 centimeter, med fire knapper i linningens splitt. RED - Maxi følger samme oppbygning videre til 86 centimeter — skjørtet Marie Olsson Nylander etterspurte, gradert fra XS til XL.
Ferdig strikket henger det utenfor i vinterlys: valmue og bringebær mot en hvit mohaircardigan og en rustrød lue med gamle myntknapper. Vidden som lå tegnet under linja på skissen, er den samme vidden som svinger når skjørtet beveger seg.